Stein Torleif Bjella – Velkomen Skodde – Ute 27. Mars 2026 (Heime med hund)
Lengsel har lenge vært en kjerne i Stein Torleif Bjellas kunst. Og lengsel er en nøkkel til
historiene og menneskene den presenterer oss for. På hans nye studioalbum, Velkomen
skodde, er følelsen gjennomgående og i rikt monn.
Stein Torleif Bjella er kanskje den viktigste norske visekunstneren på denne siden av 1970-tallets
norske visebølge. Sangene hans gir stemme til bygde- og småbymennesker, ofte menn som
oppfattes fåmælte og tause, men som kjenner alt. Mennene i Bjellas sanger er intimt fortrolige
med følelsene sine, både de oppbyggelige og de destruktive. De tenker. Og de lengter.
Albumet hadde lenge tittelen Lengte, lengte. Det landet på poetiske Velkomen skodde. Et bilde
på å søke ly når livet stormer. For noen av Bjellas figurer er skodda et sted å gjemme seg, for
andre et rom for refleksjon. Og hos alle et trassig håp: Møt meg i kveld.
Siden forrige album, Nysetmåne (2023), har mangesysleren fra Ål spilt over 120 konserter med
fullt band, truffet et nytt publikum gjennom Hver gang vi møtes, og fortsatt karrieren som både
forfatter og skuespiller på både teater og film. Den tillitsfulle stemningen og nære
fortellerkunsten er fremdeles hans fremste kjennetegn.
Musikalsk åpner Velkomen skodde dørene videre enn før. Låtene og arrangementene er rike og
lekne, med varme impulser fra latinamerikansk og «south of the border»-tradisjon, side om side
med nordisk melankoli. Albumet er produsert av Geir Sundstøl i Studio Intim i Oslo, og stadig er
Bjellas faste band i sentrum; Kenneth Kapstad, Eirik Øien, Geir Sundstøl og David Wallumrød.
Aldri før har artisten benyttet seg av flere korstemmer for å sette farge på et album. Astrid
Smeplass, Karin Okkenhaug, Runa Cecilie Waterloo Hovstein, Beate Bjella og Bergljot Bjella. For
ikke å glemme Åls egne Kvedarkvintetten: to blad Risdal Liahagen – Silje og Tonje – på sang, og
tre blad Myhr – Stina, Margit og Helga – på sang, langeleik og hardingfele (på «Tilbake til byen»).
Det hørest helt rett ut. Bidrar gjør også Steinar Albrigtsen, som Bjella berømmer for sin varme
røst.
Sist, men ikke minst, har Bjella fått god hjelp fra internasjonale størrelser. Marc Ribot,
avantgarde-gitaristen som vel er mest kjent for sitt samarbeid med Tom Waits, smykker flere
spor med alt fra elektrisk gitar til sitar, cubansk tres, charango, lapsteel og althorn (!).
Og jammen har ikke Daniel Lanois, den fransk-canadiske artisten og produsenten bak noen av
U2, Bob Dylan, Emmylou Harris, Robbie Robertson, Willie Nelson, The Neville Brothers og Peter
Gabriels beste og mest suksessrike plater, fattet interesse for nordmannen.
Sangen «Skodde» ble sendt til Toronto, Canada i håp om at Lanois kunne bidra med et pålegg
eller to på innspillingen. Det endte med at han ba om tillatelse til å «bygge om» hele stasen:
Drømme opp en ny versjon, mer eller mindre fra bunnen av.
Velkomen skodde føles som en vennlig neve. Varm, direkte og uten fakter. En samling sanger
